Shit!

okei sitter å stjeler litt fra http://bloggemateriale.blogspot.com men dette må dere se.
Hade du vært stolt hvis du var faren til han her:?

En kortfilm om kjærlighet og skating.

Er det noe å bruke e halvtime på?


WHICH IS TO BE THE MASTER? (english subtitles)
Uploaded by prospective. - Full seasons and entire episodes online.

Joa tida går fort nok den..

gyldne tider

Fant noen bilder fra mobilkamera. det meste er fra 06.

Glad Jul

O - Jul med din glede.

Mine øyne glinser så pent

 i stearingskinnet på grana

hjemme i stua, og alle er

glade.

SJAKK MATT.

hvem er team kåbbåjs største gangster?

Her ligger det mye fint altså. http://www.home.no/bboarders/.
Fy søder så mye fett vi har hatt på blokka oppigjennom åra!

 

Check out the rare and new production stills from Team Kabbajs latest film-projects. More to come, watch out.

Høststemning

EPISODE 1 from Emil Gaston on Vimeo.

Det søde liv.

Foto: Hippolai


Foto: Gusse


Foto: Gusse

SURF Gilleleje

Om dette ser gøy ut, kan du se flere bilder HER

Se han flyr!

men det er synd rompa hans er så svær!

hele gjengen i vannet

bildet er tatt halv 11 på kvelden
fotograf:kari

GRESS

Jeg tror, sannheten lyver...

Sommertid

og whisky tid og kukketur. hilsen hippo

Kjære venner.

Det skal berettes, og jeg vet ikke helt hvor jeg skal begynne, så jeg starter med at jeg våknet opp i dag morges. Og siden det ikke var noen andre enn meg selv hjemme hadde jeg ingen andre å plage med alskens tøv og tullprat, så jeg blir nødt til å åpne skreppa, ta ut datan åpne Word og skrible i steden.

Språkforvirret og rimelig lang i maska ble jeg vekktet slagent tolv søndags morgen. Det var en drita selv som hadde satt på vekkern dagen før etter å ha regnet på fingrene 7 timer søvn. Den nye standarden, men ikke i dag , så jeg slumret til ett halv to. Hodet holdt på å sprenge, og det kan ha vært Laproighen fra Nørrebro som ikke ville dra. Ble sengeliggende i to timer, med enkle behov i hodet; vann – la være å spy. Men etter å ha tatt en spasertur til den lokale butikken med The dark side of the moon på øret, åpnet verden seg for meg. Riktignok klarte jeg ikke helt å bestemme meg for hva jeg ville ha i butikken, og endte opp med en hel del smoothie, potetgull og cola. Poengten er at under rusleturen ble formen fin og synet breddet på verden. Det eksisterte ikke kun pottis og film på sengen den dagen. Tenk på alt man kan gjøre, alt man kan se og høre. Jeg vil se alt som kan sees, høre det som er verdt å høre, gjøre alt det kule som er å gjøre. Ikke bli sittende i sengen som en klein søndags morgens runk, men ut og lage noe, ut å se noe, opp av sengen. Jeg tenker på alt det nyttige jeg har lært, som f.eks at Southern Comfort er brygget på melasse og at fangens dilemma ble brukt som strategi under den kalde krigen. Jeg gir Pink Floyd noe av skylden for denne åpenbaring, og de fine bildene jeg fikk i hodet. ( Man kunne nesten tro det var Andrea som sang på “The great gig in the sky”. )

Nå gidder jeg ikke prøve å skrive det penere, for jeg har tatt vann over hodet, og skjønt at jeg aldri kommer til å bli forfatter av yrke så hva er poenget med å prøve å forklare det når noen andre allerede har gjort det for meg.

A man that is born falls into a dream like a man who falls into the sea.
Joseph Conrad

Poenget er at man skal ut og se og gjøre noen greier som man har lyst til ikke sant. – sitat Caspar.

......nei det var skjønn musikk og sterke visuelle inntrykk. - sitat Per.

Magi er det vi mennesker kaller kjærlighet… - Alex

We are such stuff
As dreams are made on, and our little life
Is rounded with a sleep…
William Shakespeare

I tråd med denne nylige menig med dagen og research i forbindelse med teksten kom jeg over at dette med mening med livet er noe som har plaget menneskene i evig tid. Derav religion. It all starts with God ,også med stor G å greier. Du er skapt av Gud, derfor er din mening med livet bestemt av Gud. Bra. Mer om det her.

Men for oss Ateister er det jo neppe noe håp, altså en ateist han ingen mening med selve livet.

Er vi villige, spurte Nietzsche, til å si et så lidenskapelig "Ja!" til hvert enkelt øyeblikk i vår eksistens at vi ville ha tatt alle de samme valgene igjen, selv hvis vi måtte gjenta dem for evig? Han skrev i Die fröhliche Wissenschaft (1882): "Det livet slik du nå lever det, vil du måtte leve en gang til og utallige flere ganger, og alt usigelig lite eller stort i livet ditt vil måtte komme tilbake til deg, alt i samme rekkefølge. Eksistensens evige timeglass blir snudd, og du er inne i det, som et støvkorn.

Ikke akkurat så forbanna lyst, men har formulerte dog den flotte setingen; Gud er død.

Vi er jo tross alt besøkende på denne planeten, så vi kan jo prøve å gjøre det beste ut av det. Været er riktig nok ikke lyst, men det er faen meg fremtiden.

Ferdig.

Del 2

Vi sitter på stranda og hører bølgene krype opp mot land for å ta tak i føttene våre. Vinterbleke legger graver seg ned i den mørke sanden, mens gresshoppene synger sine sorgtunge viser i krattet bak oss. Det er sent og igjen er det månen som fanger vår oppmerksomhet. Vi kommer rett fra den lokale restauranten, Ultimo, hvor vi har funnet roen over et glass, kald hvitvin. Vi har forresten forelsket oss helt i de balinesiske eierne, som driver restauranten. Nyoman, med sin markerte kjeve og kraftige armer tar oss alltid vel imot, mens Julie disker opp de friskeste rettene du kan tenke deg. Lettere beruset, men ikke fulle, sitter vi der. På stranda, under et tre og overgir oss selv til det ukjente.

- Hva er egentlig kjærlighet? Spør Thobias.

Fredrik stryker hånden i sanden og kaster et blikk ut mot havet.

- Ser du den fisken som svømmer i havet?

- Nei. Svarer Thobias. Hva mener du egentlig?

- Du vet jo at det finnes fisk der ute, ikke sant?

- Ja, men jeg kan ikke se dem nå som det er mørkt.

- Nettopp! Slik er det med kjærligheten og. Du kan ikke se den for hva den er, du bare vet at den er der. Men spesielt vanskelig er det å se den når det stormer som verst. Når det er mørkt…

Jeg får tårer i øynene og ingen sier noe på en god stund.

(Historien fortsetter under bildet)

Et stjerneskudd fyker over nattehimmelen og jeg får plutselige flashbacks til den gang da vi satt i jacuzzi hos Wiggen. Det var i likhet med nå mørkt under himmelen. Per hadde akkurat sølt en halv champagneflaske i poolen og stemningen var stigende.

- Så du det? Avbrøt Per.

- Hva da? Svarer jeg.

- Stjerneskuddet. Så du det ikke? Vet du egentlig hva et stjerneskudd er?

- Nei. Trodde det var stjerner som døde?

Per bare ler.

- Stjerneskudd er folkelig navn på meteornedfall (kan også være fra kometer eller menneskeskapt romsøppel) som vises på nattehimlen i form av en lysende stripe som forsvinner i løpet av kort tid når den brenner opp i atmosfæren.

Stjerneskudd er også varenavn på en type fyrverkeri som består av en pinne av metall der nesten hele pinnen er dekket av et stoff som inneholder glødemateriale og jernfilspon. Når dette antennes, vil jernfilsponet smelte og sprute små gnister til det ikke er mer igjen. Resten forblir varmt en tid etter bruk. En hjemmelaget variant var å bruke (såpefri) stålull i en snor som ble sveivet rundt. Brannfarlig materiale skal behandles med forsiktighet - spesielt der barn er til stede. Uttrykket stjernerap (sørlandsk: stjernerab) forekommer også brukt for begge betydningene av stjerneskudd som nevnt over. Samme ordet benyttes også i nynorsk.

Så det er ikke magi? Jeg ble et par illusjoner fattigere den natten…

Tilbake på Bali.

Sanden er kaldere nå. Varmen fra solen har tydeligvis gitt tapt for mørket. Fredrik ligger på ryggen og gråter. Det er så vidt jeg hører det.

- Tror du på magi, Alex? Spør han

- Magi? Klart det. Magi er det vi mennesker kaller kjærlighet…

Stjernene blir uklare og det går mot dag. På tide å legge seg. Det har vært en fin natt her i Indonesia.

Hilsen Orakelet

Behov for adgang

Jeg går i skogen, der dyrene respekterer meg og månen bare er en endeløs brønn tankene kan slukke tørsten med. Der vinden i trærne og bruset fra en liten bekk er naturens pulserende natteliv. Hvor det myldrer og gror av liv, usynlig for menneskeøyet. Og det er når jeg går her, i stillheten og ser på månen at tankene begynner å danse. Sitter kanskje Fred på andre siden av jordkloden og ser på den samme månen? Møtes våre blikk i et lite punkt, langt der oppe?

Ord blir fattige. Det er den tolvte time og verden er kommet til en ende. Jeg lengter etter en dypere forståelse, så jeg reiser til den andre siden av jorda for å finne meg selv, Fred og meningen med livet.

Kanskje finner jeg det jeg leter etter. Hvem vet?

Men hvis jeg ikke finner en mening med livet, hva er så meningen med Fred?

Og hvis det isåfall ikke er noen mening med Fred, hva er da meningen med livet?

Vi finner mening i hverandre. Alene er vi ingenting.

Fortsettelse følger

SPØR LEGEN

Spørsmål:

Hei, jeg er en gutt på 14 år som lurer på noe kanskje litt spesielt, men vil gjerne få et svar.

Helt siden jeg var 12 år gammel, har jeg onanert, og det har vært en ting jeg har funnet ut av helt selv. I førsten følte jeg ikke noen skam over meg selv av å gjøre det. Det var vel ikke mange måneder etterpå at jeg følte det var galt å onanere. Jeg er en kristen person, og har lest på internett at det er umoralsk og syndig å onanere. Flere ganger har jeg prøvd å slutte med onaneringen, men uten å lykkes. I perioder er jeg veldig avhengig av det, og det gir en vond følelse i magen hvis jeg ikke gjør det. I tillegg har jeg funnet ut at dopamin blir utløst i hjernen når jeg får orgasme, og det er vel grunnen til vanen. Serotonin skal visst også balansere lyster og humør, og for ikke lenge siden har jeg utviklet kanskje en form for tvangslidelse. Når jeg slår på dataen sjekker jeg datoen hele tiden, og ser rundt i huset om alle dørene er låst eller lukket, eller om bildene står rett på veggen.

Før trodde jeg ikke at jeg skulle få oppleve slike vanskeligheter, men kanskje jeg gjør det likevel. Spørsmålet er om jeg har for lite serotonin i hjernen, som kan være grunnen til tvangslidelsene og onaneringen. Jeg vil ikke ha besvarelser som at det er helt normalt, du er i puberteten, og slike ting. Jeg føler rett og slett ubehag for disse nevnte tingene.

Innsendt av gutt 14 år
(Tvangstanker / tvangshandlinger, Onanering)

Svar:

Hei!
Onani er sunt og helt naturlig. Det er ikke noe tvangslidelse å onanere. En samlet gruppe fagfolk og en et stort antall kristne mener det er helt normalt å onanere. Det er derfor trist at du føler skam over å onanere. Jeg synes du skal onanere når du har lyst og føler behov for dette.
Jeg tror ikke dine tvangstanker vedr. bilder og dato m.m. som du beskriver er noe som på en enkel måte kan forklares med serotonin og dopamin. Det er vanskelig for meg å ta stilling til dette, uten å kunne prate med deg. Dersom du synes dette er plagsomt, bør du ta det opp med legen din. Jeg ser ingen sammenheng mellom disse tvangstankene og onaneringen.
Hilsen Guy (legen)





GUY LARSEN , LEGE

Frednapping

Vi begynte å bli alvorlig engstelige i forrige uke her i København, da vi hadde lett etter spor av Fredrik i nesten to uker uten å finne så mye som en dråpe fyllaspray. Det var onsdag, og nøyaktig to uker siden vi ringte hjem til Bestum og fikk organisert letemanskaper med Harry i spissen. Noen rykter hadde nådd oss her om at L(ong)B(oard) Fred ikke hadde gitt lyd fra seg på en stund. Men heldigvis, etter to ukers tørke kom dette bildet på epost fra en anonym avsender:

Vi kunne ikke tro det, NOEN HAR FANGA FRED! ropte Nicolai og kom løpende ut i stua. Vi ville bare ikke tro på at dette var Fredrik, vi så for oss avisoverskriftene hvis media hadde fått ferten av dette: "Framtidens Fred, Fanget i Fuglebur" eller "Der Ingen Skulle Tru at Fred Kunne Bu(r)".

Nei, dette kunne bare ikke være Fred, håpet og tenkte vi i kor, men vi overså alle med vilje én detalj. Mannen i buret på bildet skjuler ansiktet i skam og gråt (skam og gråt er antatt av leteekspertene på Bestum), så dette er ikke nødvendigvis Fredrik. Men, man må ha tilgang til ekstremt gode skuespillere og dagens ypperste Photoshoppere for å etterligne den ryggen; dette kunne ikke være andre enn Fred, fikk vi bekreftet av innleide privatdetektiv Hans K. Oppegård torsdag morgen...

Hans hadde fløyet ned til København for å overbevise oss om at mannen på bildet var vår venn Fred, og var midt i et langt foredrag om Rygg, Runk og Redigering av Foto da det kom en ny epost i dag tidlig. Nok en gang fra anonym avsender, men nå med et lite stykke tekst:

'Dere Har nOe soM er vårt, og Nå har vi FrEd. detAljer oM BYTte koMMEr i Nezte EpoSt'

Dette bildet fulgte med epost nr 2. Bildet viser en tydelig opprørt (og fanget) Fred, nå er det ingen som tviler; Mr. Cool Kid er Frednappa

Nestea

"Sippin on a sugar free - Nestea - Ice- T - Nestea."

Tidlig en torsdags morgen (Del 1)

Som sett fra rommet til Bønna:

Nakano!

Nyttår

Helt ærlig, jorda er tung.
Her er noen tilfeldige og lattermilde øyeblikk festet på film.
Jeg hadde det moro. Det ser sånn ut. Takk for det gamle, takk for nå.

2010

Nytt år, nye muligheter. Overgangen til det nye året ble en noe slørete affære, men den ble under alle omstendigheter feriet med måte. Nitro, som overværet oss med sitt selvskap, skal ha mye av æren for måte-feiringen, med hvordan han utover nattestimene begynte å fatte interesse for det motsatte kjønn og elegant snek seg vekk og penetrerte seg inn i det nye året. God Pokal!

Årets gave

Problemer med å få barna med på skituren? Her er redningen! "Heger Trick'n Go" er skiene som kombinerer søndagens skitur med skibakkens triksing.

Her får du en robust langrennski i såkalt "twin tip"-kontruksjon. Skiene har tupp både forann og bak så utøveren kan kjøre "switch" (baklengs) nedover løpene. Av tileggsutstyr kan nevnes reimer som fester helen til skien (tenk stumpeski/miniski). Dette har blitt en favoritt blandt de mer erfarne innen Trick'n Go sjangeren grunnet mer stabil baklengs landing.

hjallis & kuppern, skysser på kanalen

Blogging

Dette er et innlegg om blogging. En blogg (av engelsk blog, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»), på norsk også vevlogg, er et oppdatert nettsted hvor én eller flere forfattere publiserer innhold. Innleggene presenteres som oftest i omvendt kronologisk rekkefølge, slik at det siste innlegget automatisk legges øverst på bloggens forside. Forsiden inneholder et bestemt antall innlegg, og de overskytende innleggene legges automatisk i et arkiv.

Ikke så veldig mye nytt her, for blogging er som kjent et meget enkelt fenomen, som så enkelet kan bli forklart i en liten skildring som her over. Det er enkelheten som sikkert har lokket mange til å begynne med dette og heller utforske bloggens bruksområder, med å til og med kun blogge for seg selv, blir det da en blogg? For nettet er såmangt, og så uendelig stort, ikke minst verdensomspennede og værken tids eller stedsbetemt. Internettet ER, på samme måte som luften vi puster i, jorden vi trår på og solen som står opp om morgenen (bortsett fra at internett aldri sover.) Datanettverket vi kobler oss på for å nedhente informasjon som vil være der for evig og alltid er,tidligere beskrevet som World Wide Web, er platformen for bloggen, for aldri før har det vært enklere å legge ut informasjon for andre å se, uten å utlevere seg selv, men heller sitt materiale. Ja for denne teksten er en del av en blogg, hvor jeg meddeler tanker og følelser fra sengekanten når søvnløsheten har tatt bolig i meg. Jeg har likt å blogge tidligere for mitt bloggmateriale er lettere å finne fram til enn mappesystemet på min egen datamaskin. Dermed får man et tredje skrivebord, nei, en oppslagstavle! Ja for det ville være litt suspekt om man begynte å lagre filer i bloggen. Grunnen til dette innlegget er faktisk det faktum at jeg har startet en ny blogg, som egentlig ikke er en blogg, men en oppslagstavle, for jeg hadde funnet så mange fine bilder på nettet også ville jeg samle dem og dele dem til inspirasjon og videre studie i enkeltpersoners liv og verk, musikk og visuell utforming.
Tavla finnes HER.
startet den i dag da, men den er fin å følge med på kanskje etterhvert eller no, ikke vet jeg men nå har jeg den vaffal også vet jeg hvor jeg kan finne de bildene jeg liker....
God natt bloggers.

Denne må vokses!

Sporveiene syntes så synd på oss i Team Kåbbåj da jeg fortalte dem om at noen hadde fjernet vår hjemmelagde behnk på blokka. Derfor har de laget en kjempebehnk som strekker seg fra bestum stasjon og helt til holgerslystveien. og en liten en på andre siden av krysset. I reneste frognerparken stil bare litt lavere. Dette kommer til å bli et yndet sted for japanere og andre turister.
Rampbasillen har bitt seg kraftig fast i brorparten av team kåbbåjs medlemmer, men det skal ikke skyves under en stol at i hvertfall en medlem (les: Per). Kan finne lykken i å nyte en god curb i ny og ne (hva er ne? noen som vet?) Ser for meg noen fete ghettolines her til sommeren. Alt vi trenger er noen veiarbeidsbukker for å styre unna trafikken, noe jeg vet at den godeste string-emil har i hagen (hvis ikke de har blitt kastet nå). Hva sier dere til lipslide fra den ene siden av fartsdumpa til den andre etterfulgt av signaturtrikset pressure flip? Kos og klem. Perefar

På nattestid

Ensom i Køben

Etter en hard natt på danskebåten og en stappfull busstur kom jeg endelig fram til store strandstredet 10. Jeg hadde vært oppe såpass lenge at mangelpåfrokost-irritasjonen hadde rukket å bygge seg opp i meg, men da jeg endelig hadde funnet fram kom gleden over å straks skulle spise morgenmat i gode venners lag. Det var dette jeg var her for. Hyggen rundt frokostbordet. "Ta min marmelade"-stemning og godlun erting, som egentlig bare signaliserer "jeg er glad i deg". MEN hvor var alle sammen? Velkomst klemmen og gledesropene var erstattet med en kald skulder, i form av en nøkkel, og en tom, stum leilighet. Irritasjonen bygget seg opp igjen og de julianske tanker poppet fram i hodet mitt "Det er ikke det at jeg bryr meg. Jeg driter i Jonas, Caspar, Emil og Nic. Jeg ville bare til Danmark jeg, men jeg hater Danmark."
Men så forsto jeg. De elsker meg så høyt og stoler så mye på meg at de forærer meg sin egen nøkkel. De har trua på at jeg, som dem, respekterer vennskapet vårt og kan etterlates alene i deres leilighet. Så feil kan man ta. Jeg har nå snoket rundt i alle rom og endevendt enhver krik og krok. . Jeg har forgrepet meg på brown cheesen jeg skulle gi til guttene (men hvor er ostehøvelen?), spilt på samtlige gitarer, pianoer og basser, hoppet i alle senger, knasket alle piller, brukt begge doer, spyttet i melken, spyttet i drikkeyoghurten, spyttet på leverposteien, spyttet i karripastaen, spyttet i skoene, spyttet i vasken, spyttet i do, prøvd alle jakker og prøvd alle sko.
Nå sitter jeg her og nyter en herlig frokost, med en microoppvarmet kaffekopp. Kameraet er forresten støttet opp ved hjelp av Emils kamerastativ som jeg fant bak komoden hans.

Stereotyper?

"Vi er bare brikker i samfunnet"

Følgende utdrag fra intervju er hentet fra det Amerikanske magasinet Vouge, og omhandler mannens klare representasjonsform igjennom stilutvikling og poengteringsprinsipper rundt tobaksrøysredskaper som for eksempel pipe.

"Jeg ønsker ikke at min personlighet skal fremstilles på en misvisende måte, for folk har så lett for å dømme folk. Rett og slett fordi menneskene allerede fra de blir født skaper seg bilder på folks personlighet gjennom hvordan de ser ut. De setter folk i bås. Det er et meget utbredt fenomen som vi lett kjenner igjen" - Sier Capsar Strøm Cappellen (22) og holder en ramme rundt hodet for å poengtere.






"Og pipen da?"

"Den smaker så godt, også får den meg til å se intelektuell ut. hahah, ikke skriv det siste. "



"Jeg har valgt å legge vekt på mannens sårbarhet når det kommer til valg av antrekk"- Jonas B. Stenerson (21)
"Min versjon av verden omhandler ikke mannen som maktutdøver, men snarere et offer for diktaturet som kvinnen utdøver ovenfor han. Valg av fargen blå er bevisst for å fremme dette igjennom konnotasjoer til havet. Vannet er fruktbart, men også veldig flytende. Slik som mannens selvtillit når det kommer til kjærlighet. Dessuten matcher fargen blå mine øyne"



Den eneste kvinnen i rommet er enig.



"Jeg bryr meg ikke om hvordan klærne er representasjonsformer for symbolikk og annet tull" - Poengterer Emil Gastun Larssen (21)
"Jeg er bare ute etter å bli oppfattet på en særegen måte slik at min autoritet kommer klart fram igjennom maskuliniteten i mitt antrekk og holdning. Ved å bevvist spille på det retroperspektiviske i antrekket får det meg til å virke eldre enn jeg er, og derfor mer autoritær. Bukseselene skal med fordi da har man klare referaser til gamle mafiafilmer der hvor de spilte poker og sånn i bare singlet og hadde pistolen under armen. Men jeg har sluttet med pistol etter å ha blitt stoppet av politiet på utesteder. Ikke publiser det siste der forresten."

"Men det var så bra" - V

"Ok da. Også kan du skrive at det vi prøver på er å skape populærkultur."

"Seriøst?"

"Ja."



"Vi er bare brikker i samfunnet, men hvis vi skiller oss ut vil vi ikke havne i et system som er klart definert av samfunnet selv, og ikke menneskene, altså brikkene. " - Caspar