Jeg går i skogen, der dyrene respekterer meg og månen bare er en endeløs brønn tankene kan slukke tørsten med. Der vinden i trærne og bruset fra en liten bekk er naturens pulserende natteliv. Hvor det myldrer og gror av liv, usynlig for menneskeøyet. Og det er når jeg går her, i stillheten og ser på månen at tankene begynner å danse. Sitter kanskje Fred på andre siden av jordkloden og ser på den samme månen? Møtes våre blikk i et lite punkt, langt der oppe?
Ord blir fattige. Det er den tolvte time og verden er kommet til en ende. Jeg lengter etter en dypere forståelse, så jeg reiser til den andre siden av jorda for å finne meg selv, Fred og meningen med livet.
Kanskje finner jeg det jeg leter etter. Hvem vet?
Men hvis jeg ikke finner en mening med livet, hva er så meningen med Fred?
Og hvis det isåfall ikke er noen mening med Fred, hva er da meningen med livet?
Vi finner mening i hverandre. Alene er vi ingenting.
Fortsettelse følger
No comments:
Post a Comment