Ikke så veldig mye nytt her, for blogging er som kjent et meget enkelt fenomen, som så enkelet kan bli forklart i en liten skildring som her over. Det er enkelheten som sikkert har lokket mange til å begynne med dette og heller utforske bloggens bruksområder, med å til og med kun blogge for seg selv, blir det da en blogg? For nettet er såmangt, og så uendelig stort, ikke minst verdensomspennede og værken tids eller stedsbetemt. Internettet ER, på samme måte som luften vi puster i, jorden vi trår på og solen som står opp om morgenen (bortsett fra at internett aldri sover.) Datanettverket vi kobler oss på for å nedhente informasjon som vil være der for evig og alltid er,tidligere beskrevet som World Wide Web, er platformen for bloggen, for aldri før har det vært enklere å legge ut informasjon for andre å se, uten å utlevere seg selv, men heller sitt materiale. Ja for denne teksten er en del av en blogg, hvor jeg meddeler tanker og følelser fra sengekanten når søvnløsheten har tatt bolig i meg. Jeg har likt å blogge tidligere for mitt bloggmateriale er lettere å finne fram til enn mappesystemet på min egen datamaskin. Dermed får man et tredje skrivebord, nei, en oppslagstavle! Ja for det ville være litt suspekt om man begynte å lagre filer i bloggen. Grunnen til dette innlegget er faktisk det faktum at jeg har startet en ny blogg, som egentlig ikke er en blogg, men en oppslagstavle, for jeg hadde funnet så mange fine bilder på nettet også ville jeg samle dem og dele dem til inspirasjon og videre studie i enkeltpersoners liv og verk, musikk og visuell utforming.
Tavla finnes HER.
startet den i dag da, men den er fin å følge med på kanskje etterhvert eller no, ikke vet jeg men nå har jeg den vaffal også vet jeg hvor jeg kan finne de bildene jeg liker....
God natt bloggers.
