Friday, April 9, 2010

Del 2

Vi sitter på stranda og hører bølgene krype opp mot land for å ta tak i føttene våre. Vinterbleke legger graver seg ned i den mørke sanden, mens gresshoppene synger sine sorgtunge viser i krattet bak oss. Det er sent og igjen er det månen som fanger vår oppmerksomhet. Vi kommer rett fra den lokale restauranten, Ultimo, hvor vi har funnet roen over et glass, kald hvitvin. Vi har forresten forelsket oss helt i de balinesiske eierne, som driver restauranten. Nyoman, med sin markerte kjeve og kraftige armer tar oss alltid vel imot, mens Julie disker opp de friskeste rettene du kan tenke deg. Lettere beruset, men ikke fulle, sitter vi der. På stranda, under et tre og overgir oss selv til det ukjente.

- Hva er egentlig kjærlighet? Spør Thobias.

Fredrik stryker hånden i sanden og kaster et blikk ut mot havet.

- Ser du den fisken som svømmer i havet?

- Nei. Svarer Thobias. Hva mener du egentlig?

- Du vet jo at det finnes fisk der ute, ikke sant?

- Ja, men jeg kan ikke se dem nå som det er mørkt.

- Nettopp! Slik er det med kjærligheten og. Du kan ikke se den for hva den er, du bare vet at den er der. Men spesielt vanskelig er det å se den når det stormer som verst. Når det er mørkt…

Jeg får tårer i øynene og ingen sier noe på en god stund.


(Historien fortsetter under bildet)


Et stjerneskudd fyker over nattehimmelen og jeg får plutselige flashbacks til den gang da vi satt i jacuzzi hos Wiggen. Det var i likhet med nå mørkt under himmelen. Per hadde akkurat sølt en halv champagneflaske i poolen og stemningen var stigende.

- Så du det? Avbrøt Per.

- Hva da? Svarer jeg.

- Stjerneskuddet. Så du det ikke? Vet du egentlig hva et stjerneskudd er?

- Nei. Trodde det var stjerner som døde?

Per bare ler.

- Stjerneskudd er folkelig navn på meteornedfall (kan også være fra kometer eller menneskeskapt romsøppel) som vises på nattehimlen i form av en lysende stripe som forsvinner i løpet av kort tid når den brenner opp i atmosfæren.

Stjerneskudd er også varenavn på en type fyrverkeri som består av en pinne av metall der nesten hele pinnen er dekket av et stoff som inneholder glødemateriale og jernfilspon. Når dette antennes, vil jernfilsponet smelte og sprute små gnister til det ikke er mer igjen. Resten forblir varmt en tid etter bruk. En hjemmelaget variant var å bruke (såpefri) stålull i en snor som ble sveivet rundt. Brannfarlig materiale skal behandles med forsiktighet - spesielt der barn er til stede. Uttrykket stjernerap (sørlandsk: stjernerab) forekommer også brukt for begge betydningene av stjerneskudd som nevnt over. Samme ordet benyttes også i nynorsk.

Så det er ikke magi? Jeg ble et par illusjoner fattigere den natten…

Tilbake på Bali.

Sanden er kaldere nå. Varmen fra solen har tydeligvis gitt tapt for mørket. Fredrik ligger på ryggen og gråter. Det er så vidt jeg hører det.

- Tror du på magi, Alex? Spør han

- Magi? Klart det. Magi er det vi mennesker kaller kjærlighet…

Stjernene blir uklare og det går mot dag. På tide å legge seg. Det har vært en fin natt her i Indonesia.

Hilsen Orakelet

2 comments:

Per E Fahr said...

fantastisk. rett og slett fantastisk. forfatteren klarer å gjennskape stemningen på en så gripende måte at leseren har vanskelig for å komme seg tilbake til virkeligheten. han/hun/den blir fanget i en slags illusjon (Illusjon kan på norsk blant annet bety

* Falsk, ofte for positiv forestilling
* Vrangforestilling
* Optisk illusjon, det vil si et synsbedrag
* Sansebedrag av andre slag
* Tryllekunst)
der fantasien er bedre enn virkeligheten. Faren for depresjon er absolutt til stede, men denne boken fortjener så absolutt en sjanse.

Se opp for Alexander Braathen! Han vil erobre verden og noveller er hans våpen.

Nicolai Østgaard said...

Braathen!
Du opererer på et for deg ikke ukjent felt, det kan man tørre å påstå. Når du med din særegne skrivestil og stilsikre beskrivelser klarer å treffe leseren på et så ømt punkt i hjertet, at det blir som leser umulig ikke å sanse verdenen du dikter for oss.
Det nesten som om novellen forteller seg selv, og dens omfang er større enn de ord som er nedskrevet.
Men man kan spørre seg selv om de klisjeer du trekker inn er med hensikt tatt med for å virke useriøs. At plattheten tar overhånd over det vakre du prøver å fortelle oss om; Vennskapet, som blir til kjærlighet mellom menn. Dine formuleringer er skarpe, men pass på at du ikke lar din humoristiske side ta alt for mye over i forhold til oppbygning og virkemidler.

Mvh Anmelderen.