og en stappfull busstur kom jeg endelig fram til store strandstredet 10. Jeg hadde vært oppe såpass lenge at mangelpåfrokost-irritasjonen hadde rukket å bygge seg opp i meg, men da jeg endelig hadde funnet fram kom gleden over å straks skulle spise morgenmat i gode venners lag. Det var dette jeg var her for. Hyggen rundt frokostbordet. "Ta min marmelade"-stemning og godlun erting, som egentlig bare signaliserer "jeg er glad i deg". MEN hvor var alle sammen? Velkomst klemmen og gledesropene var erstattet med en kald skulder, i form av en nøkkel, og en tom, stum leilighet. Irritasjonen bygget seg opp igjen og de julianske tanker poppet fram i hodet mitt "Det er ikke det at jeg bryr meg. Jeg driter i Jonas, Caspar, Emil og Nic. Jeg ville bare til Danmark jeg, men jeg hater Danmark."Men så forsto jeg. De elsker meg så høyt og stoler så mye på meg at de forærer meg sin egen nøkkel. De har trua på at jeg, som dem, respekterer vennskapet vårt og kan etterlates alene i deres leilighet. Så feil kan man ta. Jeg har nå snoket rundt i alle rom og endevendt enhver krik og krok. . Jeg har forgrepet meg på brown cheesen jeg skulle gi til guttene (men hvor er ostehøvelen?), spilt på samtlige gitarer, pianoer og basser, hoppet i alle senger, knasket alle piller, brukt begge doer, spyttet i melken, spyttet i drikkeyoghurten, spyttet på leverposteien, spyttet i karripastaen, spyttet i skoene, spyttet i vasken, spyttet i do, prøvd alle jakker og prøvd alle sko.
Nå sitter jeg her og nyter en herlig frokost, med en microoppvarmet kaffekopp. Kameraet er forresten støttet opp ved hjelp av Emils kamerastativ som jeg fant bak komoden hans.
5 comments:
Hvis du virkelig er alene, hvorfor står det da to kopper kaffe på bordet? om en får spørre etter den slags. Dette er en sak for Hans Kopp
Rettelse: en ekstra kopp på bordet?
gutta hadde selvfølgelig ikke ryddet vekk etter frokosten sin
Hm. Det var meget mystisk
... Du glemte å skrive at du prøvde å knulle alle damene våre også, ditt lille sjarmtroll.
Post a Comment