Dette er et innlegg om blogging. En
blogg (av
engelsk blog, en kortform av
web log, av
web, «vev» og
log, «
logg»), på
norsk også
vevlogg, er et oppdatert
nettsted hvor én eller flere forfattere publiserer innhold. Innleggene presenteres som oftest i omvendt
kronologisk rekkefølge, slik at det siste innlegget automatisk legges øverst på bloggens forside. Forsiden inneholder et bestemt antall innlegg, og de overskytende innleggene legges automatisk i et arkiv.
Ikke så veldig mye nytt her, for blogging er som kjent et meget enkelt fenomen, som så enkelet kan bli forklart i en liten skildring som her over. Det er enkelheten som sikkert har lokket mange til å begynne med dette og heller utforske bloggens bruksområder, med å til og med kun blogge for seg selv, blir det da en blogg? For nettet er såmangt, og så uendelig stort, ikke minst verdensomspennede og værken tids eller stedsbetemt. Internettet ER, på samme måte som luften vi puster i, jorden vi trår på og solen som står opp om morgenen (bortsett fra at internett aldri sover.) Datanettverket vi kobler oss på for å nedhente informasjon som vil være der for evig og alltid er,tidligere beskrevet som World Wide Web, er platformen for bloggen, for aldri før har det vært enklere å legge ut informasjon for andre å se, uten å utlevere seg selv, men heller sitt materiale. Ja for denne teksten er en del av en blogg, hvor jeg meddeler tanker og følelser fra sengekanten når søvnløsheten har tatt bolig i meg. Jeg har likt å blogge tidligere for mitt bloggmateriale er lettere å finne fram til enn mappesystemet på min egen datamaskin. Dermed får man et tredje skrivebord, nei, en oppslagstavle! Ja for det ville være litt suspekt om man begynte å lagre filer i bloggen. Grunnen til dette innlegget er faktisk det faktum at jeg har startet en ny blogg, som egentlig ikke er en blogg, men en oppslagstavle, for jeg hadde funnet så mange fine bilder på nettet også ville jeg samle dem og dele dem til inspirasjon og videre studie i enkeltpersoners liv og verk, musikk og visuell utforming.
Tavla finnes
HER.
startet den i dag da, men den er fin å følge med på kanskje etterhvert eller no, ikke vet jeg men nå har jeg den vaffal også vet jeg hvor jeg kan finne de bildene jeg liker....
God natt bloggers.
Av tileggsutstyr kan nevnes reimer som fester helen til skien (tenk stumpeski/miniski). Dette har blitt en favoritt blandt de mer erfarne innen Trick'n Go sjangeren grunnet mer stabil baklengs landing.
Rampbasillen har bitt seg kraftig fast i brorparten av team kåbbåjs medlemmer, men det skal ikke skyves under en stol at i hvertfall en medlem (les: Per). Kan finne lykken i å nyte en god curb i ny og ne (hva er ne? noen som vet?) Ser for meg noen fete ghettolines her til sommeren. Alt vi trenger er noen veiarbeidsbukker for å styre unna trafikken, noe jeg vet at den godeste string-emil har i hagen (hvis ikke de har blitt kastet nå). Hva sier dere til lipslide fra den ene siden av fartsdumpa til den andre etterfulgt av signaturtrikset pressure flip? Kos og klem. Perefar
og en stappfull busstur kom jeg endelig fram til store strandstredet 10. Jeg hadde vært oppe såpass lenge at mangelpåfrokost-irritasjonen hadde rukket å bygge seg opp i meg, men da jeg endelig hadde funnet fram kom gleden over å straks skulle spise morgenmat i gode venners lag. Det var dette jeg var her for. Hyggen rundt frokostbordet. "Ta min marmelade"-stemning og godlun erting, som egentlig bare signaliserer "jeg er glad i deg". MEN hvor var alle sammen? Velkomst klemmen og gledesropene var erstattet med en kald skulder, i form av en nøkkel, og en tom, stum leilighet. Irritasjonen bygget seg opp igjen og de julianske tanker poppet fram i hodet mitt "Det er ikke det at jeg bryr meg. Jeg driter i Jonas, Caspar, Emil og Nic. Jeg ville bare til Danmark jeg, men jeg hater Danmark."
