Europa 2.0

Jeg skulle ha tatt et svalestup ut fra en byggkran for lenge siden. 

Istedenfor heller jeg i meg en skinny bitch og lener meg tilbake i den utpulte stresslessen i loungen på gardermoen. 

250,- Norske kroner gir fri tilgang på alkohol og nøtter. Åpent Wi-Fi. 6 timer til flyet går. God tid er alt jeg har og forholdet mellom dødsangst og livslyst svinger som en pendel. 

En sjarmerende, men sykelig overvektig brunette serverer chillinøtter i sky Loung-chen. En GT. Et glass sjampagne. En øl. Polly p’nøts. Ritz kjeks. Stout. GT. Pistach,-nøtts, Mister tellinga. 3 timer til flyet går. Rolig jazzmusikk i bakgrunnen. Rock i forgrunnen. Korte setninger. Rusen tar over for virkeligheten.

Jeg er her enda. Uten skam eller anger jager jeg nedpå enda en GT og finner veien til toalettet. 

Det føles til å begynne med herlig virkelighetsfjernt å fly på fylla. Men jeg orker ikke mer. Ved siden av meg sitter en kineser og gliser tilsynelatende formålsløst av alt og ingenting. Det er visstnok IKKE turbulens i dag, ifølge han. Bak meg sitter det som ikke kan være noe annet enn en voldtektsforbryter og spiser hundekjeks.

Hvorfor dro jeg egentlig hit? Jeg tror jeg skulle et eller annet. Tror jeg. Skulle i hvert fall ikke lete etter et sjømonster, men så sitter det et tvers ovenfor meg. Tinder leverer. Kveldens ”date” minner mer om ABB enn det jeg er komfortabel med. Jeg sier ikke stort som vanlig. Absorberer motvillig glupe referanser til den moderne betydningen av sex in the city, og ”the martinist order of unknown philosophers.” Jo, takk. Men jeg har et sted å sove i natt. Skal vi møtes i morgen og? Eh, ja. Men jeg kan ikke den dagen. Kanskje vi bare snakkes i baren. Det var uansett deilig å møte deg. Jeg kan godt forstå at du føler deg feiloppfattet. Du er jo gal.

På vei tilbake til hostellet innser jeg at jeg er en jævlig person. Rett etter dette blir jeg stoppet av en 18 år gammel flyktning og ranet med en brukt neglesaks. Han får lommeboken, telefonen, et klapp på skulderen og et ønske om videre lykke til i dette liv. 

Det er fortsatt mørkt når jeg legger meg til å sove. Så braker min fremtidige skjebne inn på rommet. 110 kg fett. Og han skal selvfølgelig sove i sengen over meg. Vel vitende om at dette er min siste natt på jorden gir jeg meg selv en god klem og lukker øynene. Det lekker svette gjennom madrassen hans kontinuerlig gjennom hele natten. Gul kvae trenger seg gjennom desperate svettekanaler, som kveiler seg igjennom et uforståelig lag av spekk. Jeg våkner neste morgen. Fortsatt i live. 

Jeg får bånna nedpå en GT og sender en melding til gårsdagens date. 
”Hva har du på deg?” 

Ikke noe svar. 

Jeg går til en nærliggende park.

Sex bjørnunger senere ligger jeg under sol og skyfri himmel, i en ugjenkjennelig himmellegemeformasjon. Føkk it. Hva har vi av musikk her? Jahnh Theighen. Det får duge. Skjelettmannen.

Jeg beklager min oppførsel i går. En bitter bieffekt av min personlighet. Du må nesten bare tåle det. 

ASYLISTAN

”Kall meg gjerne venstrevridd. Du er feig!” Ordene skytes selvsikkert ut fra svelget til det jeg oppfatter som et beveget menneske. ”La barna bli! Det er vår plikt som verdensborgere å hjelpe!” Ordene treffer som presise kuleskudd. Han lader om, åpner munnen og skyter på nytt. ”Send Listhaug ut av landet!” Spyttet står som sjøsprøyt ut av gapet, i det makthavende myndigheter geleider han vekk av fra stortingets inngangsparti. ”Slipp han!” roper en annen. ”Politivold! Jeg er jusstudent for faen! Slipp han!”.

Jeg aner ikke hvem gutten er eller hva han gjør på dagsnytt 18. Han ser atrofisk og pjuskete ut ved første øyekast. En typisk blindernstudent. Ustelt på håret. Selvstrikket brunt skjerf. Brune cordfløyelsbukser. En alt for stor, hvit ullgenser.

Jeg bestemmer meg for å undersøke saken nærmere.

Fredrik G. M.

Yrke: student, aktivist.

Alder: 27

Bosted: Ullern.

Matrett: Taco. Nei, ikke skriv det. Kålrull og hummus.

Musikk: kontemporær jazz. Hip-hop.

Når du skal skjemme deg bort: Kald hvitvin.

Klokken er ti over elleve og Fredrik er ferdig med dagens forelesninger. Vi har avtalt å møtes utenfor humanistisk fakultet på blinderen. Jeg setter meg ned for å observere før jeg tar kontakt. Han er faktisk en kjekk ung mann. En jenteflokk sitter på en benk noen meter unna og fniser hysterisk hver gang han kaster et blikk i deres retning. ”Til inntekt for flyktningene!” står det på en plakat han har festet på et lite bord. Duften av nystekte vafler blander seg med lyden av antirasistiske ytringer. ”Kjøp fordomsfrie vafler! Multikulturell oppskrift!” De fleste går rolig forbi, noen få stopper opp og kjøper.

Han er rød rundt nesen og snufser nesten kontinuerlig. Tar kun av de selvheklete selbuvottene for å servere mat. Jeg merker at jeg angrer på at jeg tok kontakt. Jeg ser på klokken og oppdager at trikkebilletten er i ferd med å løpe ut. Jeg vil nødig bruke penger på å kjøpe en ny. Så jeg drar. Fjerne rop fortsetter i det jeg går mot banen. ”Norge bryter flyktningkonvensjonen! Alle har rett til å søke asyl! Sylvi Listhaug er Solbergs lydige kjøter! Fremmedfrykten som spres må rives opp før roten får feste!” 

Fint at noen bryr seg.

sprout retro fish part

Et hundeliv

Guy Gaston

Yrke: Profesjonell kiter.

Sivil status: ukjent.

Hobby: kiting, networking, energi-drink, gitar.

----------

4 kjappe med sex-symbolet, kite-ikonet og 2 x kretsmester, Guy Gaston.  

Mannen bak myten. Et menneske med en enorm appetitt for det livet har å tilby. 

Mannen du hater at du elsker...

----------

Hvor mange damer har du ligget med?

-      Hehe. Rett på sak ass. Vet ikke. Mange. Kanskje 700? Hoppestokken har fått kjørt seg. Jeg bader ikke bare i vann for å si det sånn. Det blir en livsstil, ikke sant. Du våkner opp om morran, koker opp no kaffe, så er det ut på bøljan blå og råkke noen tricks. Da er det klart damene blir begeistret.

Tjener du penger på kitingen?

      Jævla A4 spørsmål. Folk får gjøre som dem vil. Om det så er å sitte på kontoret og gjøre ting dem hater for å få penger til å kjøpe ting dem ikke trenger. Nei takk. Jeg tar jeg ikke del i det rotteracet. Tjener uansett mye penger på obligasjoner faren min investerte i for meg da jeg ble født. Også har jeg arvet mye penger etter besteforeldrene mine. Penger har aldri vært noe problem for meg. Money ain't an issue, som jeg sier.

      Hvem misliker du?

      Surfere. Dem ligger og plasker i sjøen som drektige pingviner og ødelegger for oss som er ute og kiter. Du kan si surfebrettet er havets stumpeski. Jævla iddioter.

      

      Hvor mye betyr kiting for deg?

      Hvor mye betyr luft for deg? Jeg skal si deg en ting. Den dagen jeg fikk vite at fadderbarnet mitt i Djibouti hadde trukket sitt siste sukk som følge av diabetes følte jeg ingenting. I stillhet pakket jeg audien og kjørte ut til larkollen. Der kitet jeg helt til jeg kollapset og fullmånen slukte meg som en tinnsoldat i et kremasjonsbål. Utslitt, til ære for lille Manchiso. Havet var mine tårer. Vinden min sorg. Et mer ekte menneske finner du ikke. Med et brett på beina og et belte rundt livet. Susende over havet i 110 km/t. Der har du meg.

Gull fra arkivene

Bjørnebanden og Bondal

Bildebonaza #03 - Halloweed spessiall

vanlig surf